Typisk norsk å være god

Gro Harlem Brundtland sa en gang for lenge siden at det er typisk norsk å være god. Dette var i 1992, i hennes nyttårstale. Man kan si mange flotte ting om Gro Harlem Brundtland, men med dette sitatet har hun blitt tullet mye med gjennom tidene. For med hvilket grunnlag kan Gro si dette? Og hva i huleste heiteste mener vår tidligere statsminister når hun bruker ordet god? Det er en ganske så freidig uttalelse.

Vi kan tolke dette sitatet som om ordet god, har samme betydning som flink. For vi nordmenn kan ofte oppfattes som flinke. Bare ta en titt på eliten i statoil eller gutta i stardust, flinke hele gjengen etter min mening! Dette kan være på grunn av at mange nordmenn har høy utdanning, men også fordi det ofte er de flinkeste av oss som profileres mest i media. Høy utdanning er veldig viktig i dagens Norge. Det som er mest godtatt er en master fra universitetet, men doktorgrad er selvfølgelig det aller beste. Det er ikke lenger ansett å være en bragd og i det hele tatt ha gått på et universitet, og man bør helst ha en grad over bachelor. Dette er selvfølgelig mest gjeldene i de store byene, som for eksempel Oslo og Bergen. Samfunnet krever høyere og høyere utdanning, og flere og flere spesialister. Altså blir utdannelsene mindre allmenne.

At folk spesialiserer seg mer har forskjellige konsekvenser. En av disse konsekvensene er at man får et mindre dynamisk arbeidsmarked, dvs. at det blir vanskeligere å skifte arbeid innen ulike segmenter. En annen konsekvens, som er mer relevant til tema, er at når utdanningene blir mer spesialiserte, vil man bli ekstra flinke på det man arbeider med innen sitt område. Da blir man flinkere til eksakt det man driver med, og man oppfattes flinkere fordi man har stor kompetanse innen ett område. Dette gjør at vi får stor oppmerksomhet internasjonalt. Et eksempel på dette er Magnus Carlsen; det unge sjakkgeniet, og Marit Bjørgen som håver innpå med gullmedalje etter gullmedalje.

Det er ikke bare innen sport at nordmenn får stor oppmerksomhet, men også innen næringsliv. Et lysende godt eksempel på dette er Statoil, som nå etablerer seg stadig mer internasjonalt, og dermed skaper et navn for seg selv i mange land. Om lag halvparten av Statoils virksomhet er faktisk internasjonalt, på hele fire kontinenter. Siden de sender våre beste folk fra dette firmaet til ulike land, treffer menneskene de møter bare de flinkeste av de flinke.

Her kommer da det store spørsmålet: er det ikke veldig kjepphøyt å hevde at nordmenn er kjent for å være gode, når flesteparten ikke har peiling på hvor Norge er? Hvordan kan Gro Harlem Brundtland si at det er typisk norsk å være god? Man trenger ikke være internasjonalt kjent for å være et folk som er gode, men det har vist seg at ca. halvparten av alle som begynner på videregående skole dropper ut. Har vi da et tilstrekkelig grunnlag til å si at det er typisk norsk å være god? Det finnes jo også ekstremt mange felt man kan være god på. Norske vintersportutøvere er jo anerkjent gode, men hva med sommeridretten? Der kommer vi ikke like langt opp på resultatlistene. Er det bare typisk norsk å være god i visse sammenhenger, eller er kan det brukes som en generell betegnelse? 

Ludvig Holberg + klassisismen + opplysningstiden = sant

Ludvig Holberg åpnet i 1722 døren til klassisismen i Norge og Danmark, men klassisismen fikk ikke store konsekvenser i Norge før ut på 1800-tallet. De fleste tekstene hans ble skrevet på dansk, i motsetning til andre forfattere, som for det meste skrev på latin og tysk. I perioden 1722 til 1725 ble de mest kjente og beste komediene hans skrevet. Eksempler på disse er skuespillene Jeppe på Bjerget og Erasmus Montanus.

Komediene hans var til dels samfunnskritiske, og tok opp tåpelige sannheter ved menneskelig adferd. Han brukte humor som et virkemiddel, for å få folk til forstå, og le av sannhetene som kom frem. Å kritisere samfunnet var ikke bare en dans på røde roser. Holberg måtte hele tiden balansere på linen mellom nye meninger, og uakseptabel samfunnskritikk. Noen kan gå så langt å hevde at han opptrådte hyklersk, da han kritiserte klasseskiller, når han selv var en rik godseier.

Oppbyggingen til komediene var hentet fra klassisk dramatikk og antikken. Komediene ble skrevet med tre til fem akter, som omhandlet hver sin del av en konflikt. Da er det logisk å si at hver komedie, tok for seg én konflikt. Denne konflikten skulle være innen en tid og ett sted, noe Holberg ikke alltid hold seg til. Stykkene hans ble ikke bare lest av høyt utdannede personer, men også av såkalte byborgere. Dette fordi det meste ble skrevet på dansk, og fordi flere og flere bøker ble trykt opp, noe som gjorde litteratur tilgjengelig for allmennheten.

Et av Holbergs mest sette skuespill er Jeppe på Bjerget. Denne kjente komedien viser hvordan bygdas fyllik blir behandlet av folk rundt seg. Det ingen vet, er hvorfor Jeppe drikker. Vi kan si at karakteren Jeppe, har flere lag under sitt enkle ytre. Det enkle ble på den tiden sett på som harmonisk og naturlig. Tydelige trekk fra opplysningstiden i Holbergs litteratur, finner vi også i romanen Niels Klim, der han kritiserer samfunnet gjennom å lage en helt ny verden, men helt nye land. Denne verdenen sammenligner man naturlig nok med sitt eget land, og det blir derfor en kritikk mot styret i landet og samfunnet generelt. Dette var en metode for å maskere den underliggende kritikken til statsoverhodet og kirken.

Man kan tydelig se at komediene hans (spesielt Erasmus Montanus) er skrevet i opplysningstiden. Dette kan vi se ved at han legger vekt på fornuften og vettet til folk. I Erasmus Montanus er det underforstått at kunnskap ikke er nyttig, hvis ikke man vet hvordan man bruker den. Dette kommer frem ved å latterliggjøre hovedrollen i komedien, Erasmus Montanus. Han studerte ved universitet i København, og kommer deretter tilbake til sin hjemby, for å bli gjort narr av. Ingen hører på det han har å si, og ingen har tro på hans kunnskap. Her sammenlignes det gamle samfunn (Montanus hjemby) med det nye, som er typisk for klassisismen.

I tillegg til at opplysningstiden har satt tydelige spor i dette skuespillet, har også klassisismen satt sitt preg på stykket. Montanus hadde store vitenskapelige kunnskaper, men ikke fornuften til å bruke denne kunnskapen til noe konstruktivt. Siden klassisismen legger stor vekt på menneskets fornuft, er dette en parodi på en lærd person på Holbergs tid. For å bedre forstå kritikken i komediene hans, bør man kjenne til hvordan samfunnet var på den tiden, og hvordan det utviklet seg. For eksempel ble vitenskapen satt høyt, og det ble mer og mer anerkjent å gå vekk fra den strenge kristendommen, som preget middelalderen. Frihet, likhet og brorskap var sterke verdier, og humanismen ble født i Europa på denne tiden.

Ludvig Holberg 1684-1754

Kilder

Tema VG2 det norskesamlaget, Benthe Kolberg Jansson, Kristian E. Kristoffersen, Jannik Krogh, Per Arne Michelsen

Bilde: http://no.wikipedia.org/wiki/Ludvig_Holberg maler: Jørgen Roed.

Kulturmøte

I “Hjertets migrasjon” blir kulturmøtet norske innvandrere møter tatt opp. Via “Hjertets migrasjon” får vi se kulturmøtet i Norge fra en kvinnelig innvandrer fra Pakistan. Spørsmålet som problematiseres i denne teksten, er hvor mye vekt vi skal tillegge røttene våre. Teksten sier at vi ikke kan glemme hvor vi kommer fra, men vi må samtidig huske å se fremover. Filmen “Babel” tar opp kulturmøtet mellom forskjellige mennesker. Her ser vi kulturmøter fra mange forskjellige synspunkt. Ikke bare mellom folk fra forskjellige steder, men også mellom mennesker med en ulik bakgrunn, fra samme område. Et eksempel på dette er jenta fra Tokyo, som er døv. Spørsmål som problematiseres i “Babel” er for eksempel fordommer og det å stole på ukjente mennesker.

Forskjellene mellom talen “Hjertets migrasjon” og filmen “Babel”, er at “Babel” tar opp litt andre temaer enn talen til Shabana Rehman. En annen forskjell er at vi i filmen ser ulike hendelser fra ulike sider, mens i talen er det bare en side av saken som tas opp.

Virkemidlene Shabana Rehman bruker i talen sin for å få frem de ulike sidene ved kulturmøtet, er hennes sterke bilder. Hun bruker bilder man lett kan se for seg, og som gjør det hele enda mer personlig og treffende. Dette gjør at man får frem både den eldre generasjonen som prøver å gi barna sine et mer verdig liv en det de selv hadde, og barna som vokser opp i et land der de ikke har noen røtter, men der de er frie.

“Babel” ble regissert av Guillermo Arriaga. Virkemidlene han har brukt er de sterke kontrastene han presenterer. To verdener som er så nærme hverandre, er likevel totalt forskjellige. Vi kan se dette i filmen at bare timer over grensen til USA, finner vi fattige Mexico. Og stillheten i den døve jentas ører, mot støyen fra nattklubben. Andre virkemidler Inarritu har brukt er vendepunkt hvor forskjellene blir satt på spissen.

Verdien som står i fokus i talen til Shabana Rehman er friheten til hjertet. Andre verdier er at man skal være levende og leve sitt eget liv slik man ønsker det. Verdier i “Babel” er menneskeverd, og samarbeid på tvers av forskjeller. I “Hjertets migrasjon” er det forfatterens egne meninger som kommer frem. Dette ved egne erfaringer, tanker og ønsker. I filmen til Arriaga er det ikke nødvendigvis hans egne meninger som kommer frem. Det er ulike situasjoner som beskriver ulike kulturmøter. Meninger som evt. kommer frem er forskjellige sider av ulike situasjoner.

Shabana Rehmans tale virker reell og er også ekstremt aktuell i dagens Oslo. Det samme kan man ikke si for “Babel”, da dette er en film som tar for seg fiktive hendelser. Dette er allikevel hendelser som er fullt mulige, og deler av hendelsene skjer hver dag. For eksempel kulturmøtet på grensen mellom USA og Mexico. De fleste situasjonene er ikke særlig relevante i forhold til dagens Oslo, selv om temaene og verdiene som kommer frem treffer mange i dag, også mennesker i Oslo.

Det er mange muligheter ved kulturmøter, men med muligheter kommer også utfordringer. Mulighetene med kulturmøter er for eksempel muligheten til å lære noe nytt. Dette kan være matvaner, arkitektur og vitenskap. Ved kulturmøter og mangfold, får man muligheten til å se på ulike situasjoner med ulike tanker og blikk. Dette kan være spesielt lønnsomt i bedrifter, der nordmenn kanskje ser én løsning på en oppgave, mens en kineser kanskje ser en helt annen.  Derfor kan vi si at det finnes mange forskjellige muligheter ved kulturmøter.

Med muligheter kommer også ansvar og utfordringer. Utfordringer ved kulturmøter kan være fordommer og misforståelser. Dette er veldig vanlig, og kan for eksempel forårsakes ved å lære om den andres kultur og språk. Media spiller en stor rolle på folks meninger og oppfatninger. Andre utfordringer som kommer med kulturmøter er konflikter som kan oppstå hvis meningene til de to partene er altfor forskjellige. Ansvaret man har ved kulturmøter er at man må respektere den andre parten, og gi personen/personene en sjanse.

Det sies at media er den fjerde statsmakt i Norge. De kan ta opp og sette fokus på de sakene de vil. Dette kan føre til at man ikke alltid får sett saker fra alle sider. Media spiller en stor rolle på folks meninger og oppfatninger, enten det er bevisst eller ikke.

Kilder: 
Hjertets migrasjon  av Shabana Rehman 2005
Babel skrevet av Guillermo Arriaga, regissert av Alejandro Gonzalez Inarritu i 2006
Bilde1: Pro-Cultural http://blog.rbseminary.org/2010/01/pro-cultural-or-counter-cultural-a-brief-theology-of-culture/ lastet ned: 12.12.10. Foto: ukjent.
Bilde2: Babel http://www.esmas.com/espectaculos/cine/peliculas/577468.html lastet ned: 9.12.10. Foto: UIP

Den aller første!

Tjena tjena! (det var svensk, dette er en norskblogg... å nei.)

Dette  er som sagt mitt aller første blogginnlegg. Jeg har aldri blogga før, så da regnes jeg vel som en blogge-rookie. I dag er det selvfølgelig norsk, som står på planen.Og en del rettslære da, men det bare prøver jeg å glemme. Regner med at jeg lærer en del om blogging ved å lage en selv, så jeg ser frem til å lære litt nye triks og miks på blogg.no.

PS: Det er koselig med snø ute, og første søndag i advent er allerede forbi!