Typisk norsk å være god

Gro Harlem Brundtland sa en gang for lenge siden at det er typisk norsk å være god. Dette var i 1992, i hennes nyttårstale. Man kan si mange flotte ting om Gro Harlem Brundtland, men med dette sitatet har hun blitt tullet mye med gjennom tidene. For med hvilket grunnlag kan Gro si dette? Og hva i huleste heiteste mener vår tidligere statsminister når hun bruker ordet god? Det er en ganske så freidig uttalelse.

Vi kan tolke dette sitatet som om ordet god, har samme betydning som flink. For vi nordmenn kan ofte oppfattes som flinke. Bare ta en titt på eliten i statoil eller gutta i stardust, flinke hele gjengen etter min mening! Dette kan være på grunn av at mange nordmenn har høy utdanning, men også fordi det ofte er de flinkeste av oss som profileres mest i media. Høy utdanning er veldig viktig i dagens Norge. Det som er mest godtatt er en master fra universitetet, men doktorgrad er selvfølgelig det aller beste. Det er ikke lenger ansett å være en bragd og i det hele tatt ha gått på et universitet, og man bør helst ha en grad over bachelor. Dette er selvfølgelig mest gjeldene i de store byene, som for eksempel Oslo og Bergen. Samfunnet krever høyere og høyere utdanning, og flere og flere spesialister. Altså blir utdannelsene mindre allmenne.

At folk spesialiserer seg mer har forskjellige konsekvenser. En av disse konsekvensene er at man får et mindre dynamisk arbeidsmarked, dvs. at det blir vanskeligere å skifte arbeid innen ulike segmenter. En annen konsekvens, som er mer relevant til tema, er at når utdanningene blir mer spesialiserte, vil man bli ekstra flinke på det man arbeider med innen sitt område. Da blir man flinkere til eksakt det man driver med, og man oppfattes flinkere fordi man har stor kompetanse innen ett område. Dette gjør at vi får stor oppmerksomhet internasjonalt. Et eksempel på dette er Magnus Carlsen; det unge sjakkgeniet, og Marit Bjørgen som håver innpå med gullmedalje etter gullmedalje.

Det er ikke bare innen sport at nordmenn får stor oppmerksomhet, men også innen næringsliv. Et lysende godt eksempel på dette er Statoil, som nå etablerer seg stadig mer internasjonalt, og dermed skaper et navn for seg selv i mange land. Om lag halvparten av Statoils virksomhet er faktisk internasjonalt, på hele fire kontinenter. Siden de sender våre beste folk fra dette firmaet til ulike land, treffer menneskene de møter bare de flinkeste av de flinke.

Her kommer da det store spørsmålet: er det ikke veldig kjepphøyt å hevde at nordmenn er kjent for å være gode, når flesteparten ikke har peiling på hvor Norge er? Hvordan kan Gro Harlem Brundtland si at det er typisk norsk å være god? Man trenger ikke være internasjonalt kjent for å være et folk som er gode, men det har vist seg at ca. halvparten av alle som begynner på videregående skole dropper ut. Har vi da et tilstrekkelig grunnlag til å si at det er typisk norsk å være god? Det finnes jo også ekstremt mange felt man kan være god på. Norske vintersportutøvere er jo anerkjent gode, men hva med sommeridretten? Der kommer vi ikke like langt opp på resultatlistene. Er det bare typisk norsk å være god i visse sammenhenger, eller er kan det brukes som en generell betegnelse?