Ludvig Holberg åpnet i 1722 døren til klassisismen i Norge og Danmark, men klassisismen fikk ikke store konsekvenser i Norge før ut på 1800-tallet. De fleste tekstene hans ble skrevet på dansk, i motsetning til andre forfattere, som for det meste skrev på latin og tysk. I perioden 1722 til 1725 ble de mest kjente og beste komediene hans skrevet. Eksempler på disse er skuespillene Jeppe på Bjerget og Erasmus Montanus.
Komediene hans var til dels samfunnskritiske, og tok opp tåpelige sannheter ved menneskelig adferd. Han brukte humor som et virkemiddel, for å få folk til forstå, og le av sannhetene som kom frem. Å kritisere samfunnet var ikke bare en dans på røde roser. Holberg måtte hele tiden balansere på linen mellom nye meninger, og uakseptabel samfunnskritikk. Noen kan gå så langt å hevde at han opptrådte hyklersk, da han kritiserte klasseskiller, når han selv var en rik godseier.
Oppbyggingen til komediene var hentet fra klassisk dramatikk og antikken. Komediene ble skrevet med tre til fem akter, som omhandlet hver sin del av en konflikt. Da er det logisk å si at hver komedie, tok for seg én konflikt. Denne konflikten skulle være innen en tid og ett sted, noe Holberg ikke alltid hold seg til. Stykkene hans ble ikke bare lest av høyt utdannede personer, men også av såkalte byborgere. Dette fordi det meste ble skrevet på dansk, og fordi flere og flere bøker ble trykt opp, noe som gjorde litteratur tilgjengelig for allmennheten.
Et av Holbergs mest sette skuespill er Jeppe på Bjerget. Denne kjente komedien viser hvordan bygdas fyllik blir behandlet av folk rundt seg. Det ingen vet, er hvorfor Jeppe drikker. Vi kan si at karakteren Jeppe, har flere lag under sitt enkle ytre. Det enkle ble på den tiden sett på som harmonisk og naturlig. Tydelige trekk fra opplysningstiden i Holbergs litteratur, finner vi også i romanen Niels Klim, der han kritiserer samfunnet gjennom å lage en helt ny verden, men helt nye land. Denne verdenen sammenligner man naturlig nok med sitt eget land, og det blir derfor en kritikk mot styret i landet og samfunnet generelt. Dette var en metode for å maskere den underliggende kritikken til statsoverhodet og kirken.
Man kan tydelig se at komediene hans (spesielt Erasmus Montanus) er skrevet i opplysningstiden. Dette kan vi se ved at han legger vekt på fornuften og vettet til folk. I Erasmus Montanus er det underforstått at kunnskap ikke er nyttig, hvis ikke man vet hvordan man bruker den. Dette kommer frem ved å latterliggjøre hovedrollen i komedien, Erasmus Montanus. Han studerte ved universitet i København, og kommer deretter tilbake til sin hjemby, for å bli gjort narr av. Ingen hører på det han har å si, og ingen har tro på hans kunnskap. Her sammenlignes det gamle samfunn (Montanus hjemby) med det nye, som er typisk for klassisismen.
I tillegg til at opplysningstiden har satt tydelige spor i dette skuespillet, har også klassisismen satt sitt preg på stykket. Montanus hadde store vitenskapelige kunnskaper, men ikke fornuften til å bruke denne kunnskapen til noe konstruktivt. Siden klassisismen legger stor vekt på menneskets fornuft, er dette en parodi på en lærd person på Holbergs tid. For å bedre forstå kritikken i komediene hans, bør man kjenne til hvordan samfunnet var på den tiden, og hvordan det utviklet seg. For eksempel ble vitenskapen satt høyt, og det ble mer og mer anerkjent å gå vekk fra den strenge kristendommen, som preget middelalderen. Frihet, likhet og brorskap var sterke verdier, og humanismen ble født i Europa på denne tiden.
|
Kilder
Tema VG2 det norskesamlaget, Benthe Kolberg Jansson, Kristian E. Kristoffersen, Jannik Krogh, Per Arne Michelsen
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar